Det kan være tider da ens omdømme blir utsatt for rykter og sladder, noe som gir en en falsk realitet, gjør en uvirkelig og fjerner en fra enighet med folk man er i kontakt med. Denne situasjonen er det motsatte av hva god PR er ment å skulle oppnå. Den vil si «dårlig arbeid falskt publisert». 

Ofte trekker personen bare på skuldrene og aksepterer dette som en del av livet. Sånn er det bare, og man skal ikke ha tillit til menneskets natur. Andre kjemper bittert for å forsvare sitt rykte. Fordi de mangler teknologien om PR, som kan vise dem hvordan man håndterer slike forhold, håndterer de dem på en slik måte at deres benektelser bare gjør saken verre. 

Det er ikke bare kjendiser eller politikere som blir utsatt for bakvaskelser. Rykter og løgner kan gjøre livet ubehagelig i enhver sosial sammenheng. 

Hva gjør man når man trues av slike angrep på sitt gode navn og rykte? 

Det finnes standard PR-løsninger på dette problemet. Man bør kjenne og anvende dem hvis denne typen situasjon oppstår. 

«Svart propaganda» (svart = dårlig eller nedsettende, propaganda = å spre påstander eller ideer) er uttrykket som beskriver teknikken som brukes til å ødelegge omdømmet eller troverdigheten til personer, selskaper eller nasjoner. 

Svart propaganda-teknikken tilstreber å gjøre et omdømme så dårlig at personen, selskapet eller nasjonen ut fra «alminnelig enighet» blir nektet alle rettigheter. Det er da mulig å ødelegge personen, selskapet eller nasjonen med et mindre angrep, hvis da ikke den svarte propagandaen alt har klart det på egen hånd. 

Ondsinnet og løgnaktig sladder fra gamle kvinner var den tidligere varianten av denne taktikken, og den var så ille at i noen områder ble de satt i gapestokken eller drevet ut av byen. 

I moderne tider finnes det ingen slik tøyling av svart propaganda. Vanskeligheter og omkostninger ved injuriesøksmål, samt misbruk av pressefriheten osv., gjør at alle kan bli utsatt for en slik kampanje. 

Alt man trenger, er en fiende. Og det er få mennesker i historien som har vært uten fiender. 

I samfunnet finnes det individer her og der som ikke forstår så veldig mye. 

Dette kommer til uttrykk som en slags ondskapsfull glee i forhold til ting. Slike mennesker formidler gjerne sladderaktige rykter. I et samfunn med analfabetisme er det fullt opp av slike mennesker. Siden de ikke kan lese, er mesteparten av kunnskapen utenfor deres rekkevidde. Siden de ikke kan så mange ord, blir mye av det som blir sagt til dem, ikke forstått. 

Dette er ikke bare begrenset til analfabeter. 

Det de ikke forstår, erstatter de med innbilte ting. 

Slike personer ikke bare lytter til sladder, men til og med den forvansker og vrir de på. 

Dermed kan det gå et rykte gjennom et samfunn, som ikke har noen basis i sannhet. 

Når det finnes mange slike rykter, og de vedvarer, kan man mistenke en «hviskekampanje». Det er ikke fordi folk hvisker disse tingene, men fordi de, som en ond vind, ikke ser ut til å ha noen kilde.

Svart propaganda gjør bruk av en slik villighet til å formidle og blåse opp usannheter. 

Mye svart propaganda er selvfølgelig dristigere, og fremstilles freidig i ansvarsløse (eller fordekt kontrollerte) aviser, radio og tv. 

Men selv etter at det har forekommet et dårlig presseoppslag, eller en dårlig radio- eller tv-omtale har vært på luften, regner de svarte propagandistene med at «hviskekampanjen» skal spre bakvaskelsene gjennom samfunnet. 

På denne måten er enhver person, ethvert vesen i fare. 

En person vil etter hvert få en frykt for at det blir sagt dårlige ting om ham. Stilt overfor en hviskekampanje, virkelig eller innbilt, har man en tendens til å trekke seg tilbake, til å bli mindre aktiv og rekke mindre ut. 

Dette er like sant når det gjelder selskaper og til og med nasjoner. 

Derfor, hvis man ikke vet hvordan man skal håndtere et slikt angrep, kan man faktisk bli gjort ganske syk og elendig. 

Loven om de utelatte dataene

Det er en naturlov i funksjon som dessverre er til fordel for svart propaganda. 

DER DET IKKE ER NOEN DATA TILGJENGELIG, VIL FOLK FINNE OPP DATA. 

Dette er loven om de utelatte dataene.

Et vakuum har en tendens til å fylles. Gamle filosofer sa at «naturen avskyr et vakuum». Faktisk flyter det omkringliggende trykket inn i et område uten trykk.

Slik er det med en person, et selskap eller en nasjon.

Personen vil ha en tendens til å trekke seg tilbake når han blir utsatt for løgner. Allerede dette vil gjøre ham utsatt for å dra ting inn over seg.

Personen ønsker da ikke å gi ut data. Han blir i en viss grad et mysterium.

For å fylle det mysteriet vil folk finne på data.

Dette er sant for personer, selskaper eller nasjoner.

Det er her at public relations er en nødvendighet.

I bunn og grunn er public relations kunsten å gjøre gode arbeider godt kjent.

Det er en fatal feil å tro at gode arbeider taler for seg selv. Det gjør de ikke. De må bli kunngjort. 

Det er dette public relations egentlig er. Og dette er grunnen til at det finnes – for å fylle vakuumet av utelatte data. Midt i en svart propagandakampanje er man nektet normale kommunikasjonskanaler. Pressemediet som kampanjen føres i, vil ikke trykke fordelaktige kommentarer. Man er gal hvis man tror at de vil det, ettersom de tjener andre herrer som har til hensikt å ødelegge omdømmet til kampanjens skyteskive.

«Autoritative» uttalelser skyver den rene sannhet ut av syne. 

Derfor må public relations-folk beherske teknologien sin svært godt når de konfronterer svart propaganda. 

Håndtering

Når man ikke utkjemper et slag mot svart propaganda, er public relations lett. 

Man leier en reporter som begynner å jobbe med å tenke ut ideer og sende ut pressemeldinger. Det er derfor reportere ofte er betraktet som public relations-folk, hvilket de ikke er. 

Konfrontert med en svart propagandakampanje, blir slike pressemeldinger vridd på og refusert, og det er slutten på det. 

Det er langt mer til kunsten enn dette. 

Dette er noen av reglene som gjelder:

Fyll vakuumet 

Først og fremst, slutt å trekke deg tilbake. Det er entydig bevist at i public relations-håndtering av svart propaganda er det bare utstrømming av informasjon som lønner seg. Å forholde seg taus viser kanskje en nobel karakter, men det er fatalt i public relations. 

Det å nekte blankt er uraffinert, og kan bli brukt mot en som en slags bekreftelse. 

Du er ikke nødt til å offentliggjøre eller spre ut en krisesituasjon, og burde aldri gjøre det. PR-folk skaper ofte krisesituasjonen.

Dette må imidlertid ikke tolkes dithen at «taushet er nødvendig». Kom deg til et trygt sted, og ta bladet fra munnen. 

Bruk enhver kanal til å snakke ut. Men søk ikke ut kanaler som vil korrumpere det du sier når de gjentar det. 

Ikke hold deg til den saken som du blir angrepet på. 

Et eksempel på å snakke ut, uten å benekte og dermed bekrefte, kunne være:

PÅSTAND: «Jeg leste at selskapet ditt gikk konkurs forrige måned.» 

IMØTEGÅELSE: «Å, gud. Og det forteller du meg! Hvis vi ikke hadde kommet oss ut av den kontrakten, ville vi virkelig ha gått konkurs. Det var et helvetes rabalder i styrerommet. Men McLinty vant. Skotte inn til beinet. Han sa: ’Jeg vil ikke signere det!’ Som om han hadde slått hodet av direktøren. Helvetes rabalder. Det ser ut til at vi har 80 millioner nedgravd et sted. McLinty har ansvaret for det, og han rikker seg ikke en tomme i den saken.»

Konklusjonen til han som forhører seg, er at du ikke er konkurs. Han har data. Vakuumet er fylt med en historie om styreromsrabalder og 80 millioner i mystiske reserver. 

Motbevis falske data

Dette består i å motbevise den falske påstanden fullstendig med dokumenter eller demonstrasjon, eller ved hjelp av noe du viser frem. Man må ha et sett (en samling dokumenter) eller evnen til å demonstrere eller noe å stille til skue. 

PÅSTAND: «Jeg har hørt at du har problemer med fylkeshelsenemnda.» 

IMØTEGÅELSE: «Her er en fersk godkjennelse og et brev med positiv omtale fra helsenemnda.» Viser frem nevnte dokumenter. 

Resultat? Hvem det nå enn var som fortalte ham dette, er nå ferdig som pålitelig kilde. 

Når personen kommer med en eller annen uttalelse som kan motbevises, finn ut hvem for å feste oppmerksomheten hans på det. Kom så med det som motbeviser det han har sagt.

PÅSTAND: «Jeg hører du ikke er gift med mannen du lever sammen med.» 

IMØTEGÅELSE: «Hvem fortalte deg det?»

PÅSTÅER: «Det har jeg glemt.» 

IMØTEGÅER: «Vel, kom på det, og jeg skal gi deg bevis.» 

PÅSTÅER: «Vel, det var en mann …» 

IMØTEGÅER: «Hvem?»

PÅSTÅER: «Ole Olsen.» 

IMØTEGÅER: «Ok. Her er vielsesattesten min. Hvem er nå egentlig denne Ole Olsen-tullingen?» 

Nå er det Ole Olsen som er mysteriet. Hvorfor lyver han? Hva vinner han på det? 

Hvis man ikke har dokumentet, men kan skaffe det, kan man si: «Fortell meg navnet på den som sa det, og neste gang jeg treffer deg, skal jeg vise deg noe veldig interessant angående det der.»

Og vær sikker på at du får tak i dokumentene og treffer ham igjen. 

Det er en million varianter. «Det kommer ikke til å fly.» Fly det. «Stedet er tomt.» Vis ham at det er fullt. 

Det det dreier seg om, er bevis i enhver form.

Du går bare imot påstander du kan bevise er falske, og i enhver konversasjon lar du resten være.

Motbevis alle rykter.

Der det ikke er noen data tilgjengelig, vil folk finne dem opp. Denne loven favoriserer dessverre svart propaganda.

Hvis vakuumet blir fylt med sanne data …

... kan man se at den svarte propagandaen er løgn, og den vil forsvinne.

Å bevise benektelser er nesten umulig. «Hvordan kan jeg vite at du ikke er en CIA-mann?» Vel, hvordan kan man bevise det? Man kan ikke fiske frem et KGB-skilt, siden det ville være like ille. Ingen skrev noensinne et dokument som sa: «Bill Till er ikke medlem av CIA.» Ubrukelig. Det er en benektelse. Hvem ville tro på det? 

Noen ganger virker «Det kan du ikke vite». 

Men den riktige løsningen for en benektelse (ikke noe bevis) er å «fylle vakuumet». 

Men en gang iblant kan du bevise en benektelse. Hvis man blir beskyldt for narkotikasmugling, kan man vise at man er medlem av en anti-narkotika-bevegelse. Dette «mot» i et benektende bevis må være troverdig.

En million million variasjoner finnes. 

Det grunnleggende i det er ikke å være tingen som det går rykter om, og å være i stand til å bevise det hurtig.

Fortsett å fylle vakuumet.

Det er livsviktig med vedvarende godt arbeid og effektiv publisering av materiale om ens gode arbeid. 

Flygeblad, brosjyrer, pressemeldinger, ens egen avis og tidsskrift, dette og mye annet må man gi ut, og det må inneholde et forståelig bilde av en selv.

Når man distribuerer eller bruker disse, kunngjør man sine egne gode arbeider. 

Og man må også skape gode arbeider. Man må være synlig, i det minste gjennom sine gode arbeider og sine gode handlinger.

Så det må være en vedvarende, ærlig og kreativ strøm av PR-produkter. 

Så en dag er det ingen fiende. 

Og ens omdømme er utmerket. 

Det kan komme andre angrep, men nå kan man håndtere dem som småbranner og ikke som hele brennende skoger. 

Du kan se at svart propaganda er et skjult angrep på omdømmet til en person, et selskap eller en nasjon, og at den bruker bakvaskelser og løgner for å svekke eller ødelegge. 

Forsvar forutsetter at skyteskiven ikke er så ille. 

Man trenger ikke å være perfekt for å stå imot et slikt angrep, men det hjelper. 

Men selv om man var perfekt, ville ikke det utgjøre noe forsvar. Nesten alle helgener i historien har vært utsatt for slike angrep. Og de fleste av dem døde av det. 

Løsningen er dyktig anvendt PR-teknologi.

For å være dyktig i noe, må man kunne det, være erfaren i det og gjøre det.