Grundige og fullstendige assister bør brukes for å håndtere både skader, operasjoner, barnefødsler, alvorlige sykdommer og perioder med kraftige emosjonelle sjokk.

En assist forstyrrer på ingen måte medisinens rolle. Medisinsk undersøkelse og diagnose bør oppsøkes der det er behov for det, og medisinsk behandling bør tilveiebringes der den rutinemessig er vellykket. En assist kan til tider dekke over en faktisk skade eller et brukket ben, så man bør ikke ta noen sjanser, særlig hvis tilstanden ikke lett forbedrer seg. Med andre ord, der man tror at noe kun er en lett forstuing, bør man for å være på den sikre siden få tatt et røntgenbilde, særlig dersom skaden ikke umiddelbart forbedrer seg. En assist er ikke en erstatning for medisinsk behandling, og forsøker ikke å helbrede skader som krever medisinsk hjelp, men er et supplement til dette. Det er til og med tvilsomt om en fullstendig helbredelse kan oppnås av medisinsk behandling alene, og det er sikkert at en assist fremskynder bedringen kraftig. Kort sagt bør man innse at fysisk helbredelse ikke tar hensyn til vesenet og ettervirkningene på personens åndelige eksistens.

Personens åndelige tilstand predisponerer ham for skade og sykdom (gjør det mer sannsynlig at de inntreffer). Vesenet selv fremskynder dem (får dem til å inntreffe) som en manifestasjon av sin nåværende åndelige tilstand. Og de forlenges (varer lengre enn man normalt skulle forvente) av enhver unnlatelse av fullt ut å håndtere de åndelige faktorene som er forbundet med dem.

Assister tar for seg årsakene til predisposisjon, fremskynding og forlengelse.

Det er klart at livet ikke er særlig akseptabelt for en person som er blitt skadet eller er syk, for en kvinne som nettopp har født et barn, eller for en person som nettopp har opplevd et kraftig emosjonelt sjokk. Og det finnes ingen grunn til at en person skulle fortsette å befinne seg i en slik skrøpelig tilstand, særlig ikke i uker, måneder eller år, når vedkommende kan bli bemerkelsesverdig godt assistert til å komme seg igjen i løpet av timer, dager eller uker.

Det er faktisk en slags grusomhet gjennom forsømmelse å insistere på at en person skal fortsette å være i en slik tilstand, når man kan lære og praktisere og oppnå lindring for en slik person.

Man behøver ikke være lege for å ta med noen til en lege. Og man behøver ikke være lege for å observere at medisinsk behandling kanskje ikke hjelper pasienten. Og man behøver ikke være lege for å håndtere ting som vesenet selv forårsaker åndelig.

Akkurat som det finnes to sider ved helbredelse – den åndelige og den strukturelle eller fysiske – finnes det også to tilstander som kan oppnås åndelig. Den første av disse tilstandene kan klassifiseres som «menneskelig akseptabel». Assister faller inn under denne overskriften. Den andre er «åndelig forbedret».

Enhver prest (og dette har vært sant så lenge det har eksistert et emne kalt religion) er forpliktet til å lindre sine medmenneskers pine. Det finnes mange måter en prest kan gjøre dette på.

En assist beskjeftiger seg ikke med helbredelse. Den beskjeftiger seg absolutt ikke med behandling. Det den gjør, er å hjelpe personen til å helbrede seg selv eller bli helbredet gjennom et annet middel, ved å fjerne hans grunner til å fremskynde og forlenge tilstanden sin, og ved å minske hans predisposisjon for å skade seg selv ytterligere eller å fortsette å være i en uakseptabel tilstand.

Dette ligger helt utenfor feltet «helbredelse» slik legen forestiller seg det, og ut fra faktiske registreringer av resultater befinner det seg meget, meget langt hinsides det som psykologien, psykiatrien og «mentalbehandlingen» slik den praktiseres på disse feltene, er i stand til.

Kort sagt befinner assisten seg strengt og utelukkende på åndens felt, og er religionens tradisjonelle domene, selv om den ikke er begrenset bare til religionen.

En person som anvender assist-teknologi, bør innse makten han har og sine potensielle ferdigheter når han er trent. Han har dette å gi når han stilles overfor lidelse: Han kan gjøre livet utholdelig. Han kan også forkorte en rekonvalesensperiode, og til og med gjøre at noen kan komme seg der dette ellers kanskje ikke hadde vært mulig.

Når man står overfor noen som har skadet seg eller er blitt syk, er blitt operert eller har gjennomlidt et alvorlig emosjonelt sjokk, bør en eller flere av de følgende assistene brukes til å hjelpe personen.