Fra dag til dag og uke til uke kan man stå overfor mange omstendigheter i livet som ikke er helt slik man ønsker seg. På en eller annen måte klarer man å kjempe seg gjennom disse situasjonene, overbevist om at det ikke er mye man kan gjøre for å forbedre sin lodd. Kanskje et prosjekt man har planlagt i månedsvis på jobben, ikke oppnådde den forventede suksessen, produktiviteten på kontoret har falt kraftig det siste kvartalet, eller tilbygget til huset tar lenger tid enn man først så for seg. Slike situasjoner er vanlige nok hendelser for mange av oss.

Men dette behøver ikke å være den vanlige situasjonen. Folk kan leve lykkelige liv og oppnå sine mål på ethvert område i livet – individuelt, med familien, i jobben og så videre. En person kan oppnå de målene han en gang så for seg selv. 

Hvis slike mål ikke oppnås, eller hvis man befinner seg i en situasjon som har forfalt eller forverret seg, så finnes det en gyldig grunn til dette, og denne grunnen kan lokaliseres. Dette begrepet er noe folk ofte ikke innser – ting forårsakes faktisk. De oppstår ikke bare av seg selv. Det finnes årsaker bak enhver situasjon – årsaker folk selv kan kontrollere. 

Når mennesker ikke vet dette, stoler de ofte på «skjebnen», overtro, spådomskunst eller astrologi for å avgjøre sin skjebne eller fremtid. Mange håper forgjeves på at ingenting annet vil gå galt, eller de narrer seg selv med troen på at livet vanligvis er en kamp. 

En bonde som et år har en meget dårlig avling, har for eksempel ingen troverdig forklaring på det. Han har intet begrep om at han selv har forårsaket denne tilstanden. Hvis man imidlertid kikker nærmere på det, vil man oppdage at han tidligere unnlot å oppbevare såkornet for vårplantingen trygt, og derfor ble det utsatt for insekter. Fordi han ikke vet dette kan han komme med alle slags underlige «årsaker», eller bare skylde på uflaks. 

I en fabrikk med lav produksjon kunne ledelsen skifte personell, ansette nye arbeidere osv. i et forsøk på å heve produktiviteten før organisasjonen går under. Men lederne har kanskje ikke ferdighetene som trengs til virkelig å undersøke firmaets egen drift for å finne årsaken til situasjonen. Når dette undersøkes, kunne man oppdage at leverandøren av råvarene nektet å levere fordi firmaets regnskapskontor ikke betalte regningene. 

For å se nærmere på, håndtere og forbedre enhver slik situasjon på ethvert område i livet, kreves det ferdigheter med hensyn til å undersøke – evnen til å tenke logisk og til å komme til bunns i ting. 

Å undersøke vil si å oppdage og sortere ut fakta nøyaktig. Når man undersøker, leter man frem og undersøker detaljene om noe i et forsøk på å finne frem til faktaene, særlig i et forsøk på å finne en årsak. 

En skikkelig undersøkelse kommer til bunns i situasjonen man står overfor. I enhver organisasjon kunne man for eksempel observere at produksjonen var lav. Dette er en ikke-optimal situasjon som bør undersøkes, og årsaken bør finnes. Undersøkelser kan også brukes til å forbedre tilstander i en persons privatliv. 

Når du gjør en undersøkelse, stiller du spørsmålet: «Hva er det jeg ikke forstår?» med hensyn til de eksisterende tilstandene. Du finner at to fakta ikke stemmer overens – de motsier hverandre og kan ikke forstås. Så du forsøker å gjøre disse to faktaene rasjonelle; du stiller spørsmål ved disse to faktaene, og du vil få et annet punkt du ikke forstår. Og når du prøver å få dette punktet forstått, vil du nå finne enda et faktum som du ikke forstår. Og et eller annet sted på veien vil du finne årsaken til omstendighetene du undersøker. 

En undersøkelse bør gå frem i denne retningen. Av og til må mange spørsmål stilles, av og til kreves det bare et «Hva er det bråket?» for å bringe en til kilden til en vanskelighet. Her er et eksempel på en undersøkelse gjort på en rask krisebasis: En maskinist er på vakt i skipets maskinrom. Han har en normal, men erfaren oppfatningsevne; han observerer området sitt. Han hører en vislelyd som ikke burde være der – noe som strider mot forventede tilstander i et maskinrom. Ser over området, men ser ikke noe galt, unntatt en liten hvit sky. Kombinerer syn og hørsel. Flytter seg fremover for å få sett bedre. Ser at ventilen er ødelagt. Stenger av dampledningen. 

I et nøtteskallfinner man, (a) en del av organisasjonen eller hva det nå er man undersøker som ikke fungerer perfekt, og finner så (b) noe man ikke forstår med hensyn til det, og så (c) stiller man spørsmål til personene i den delen som er tilknyttet det som ikke fungerer perfekt, eller ser nærmere på området for å få flere data. 

Ved å følge denne rekkefølgen isoleres årsaken til vanskeligheten, som så kan håndteres slik at området fungerer ordentlig igjen. I en organisasjon kan man bruke bare disse tre trinnene om og om igjen, og det vil vanligvis være helt tilstrekkelig til å holde den i gang uten problemer. 

Statistikker spiller en rolle i undersøkelser. En statistikk viser produksjonen til en aktivitet, et område eller en organisasjon sammenlignet med et tidligere øyeblikk i tid. Den gjenspeiler hvorvidt området oppnår formålet sitt – hvis statistikkene går oppover, kommer området nærmere til å oppnå hensikten sin. Når man gjør en undersøkelse, ser man etter nedadgående statistikker. Disse er selvfølgelig uforståelige, så man stiller spørsmål til menneskene det gjelder. I svarene deres vil det være noe som overhodet ikke gir mening for personen som gjør undersøkelsen – for eksempel: «Vi kan ikke betale regningene fordi Jorunn har vært på kurs.» Den som undersøker, ser bare etter noe han selv ikke kan få til å henge sammen. Så han stiller spørsmål til personen som kom med disse dataene, og til Jorunn. Før eller senere dukker den virkelige årsaken opp. 

Etter som man følger sporet av ting man ikke kan forstå, vil én av to ting skje. Enten er det en blindvei, og man kommer ikke lenger, og på dette tidspunktet går man tilbake til hovedområdet for undersøkelsen. Eller det gir mer materiale. Og hvis det gir mer materiale, vil man finne flere ting man ikke kan forstå. 

Knepet med denne fremgangsmåten er å finne en bit av en tråd som stikker ut – noe som man ikke kan forstå – og trekke i den ved hjelp av å stille spørsmål. En liten katt dukker opp. Trekk i tråden ved å stille flere spørsmål. En babygorilla dukker opp. Trekk litt til. En tiger viser seg. Trekk igjen, og jøss! Du har fått en general Sherman-stridsvogn! 

Når man støter på to fakta som motsier hverandre, stiller man spørsmål angående disse to faktaene, og får et nytt punkt man ikke forstår. Man fortsetter langs dette sporet av ting man ikke forstår, inntil man finner den virkelige årsaken.   

Det er ikke rimelig at folk er late eller dumme. På bunnen finner du den virkelige årsaken til at det ikke er noen aktivitet i denne delen av en organisasjon, eller til den vedvarende opprørtheten.

Når du har «General Sherman-tanken» din, kan du gå til håndtering. 

Det er alltid en grunn til en dårlig statistikk. Still spørsmål til dem som er involvert, inntil du kan se den virkelige årsaken. Den vil aldri være «Agnes er ikke så oppvakt». Det er mer sannsynlig at Agnes ble ansatt for å skrive på maskin, men aldri hadde lært å skrive på maskin. Eller at lederen over området simpelthen aldri kommer på jobb. 

Den virkelige forklaringen på en nedadgående statistikk er alltid veldig lett å forstå. Hvis du forespør tilstrekkelig, vil du finne den virkelige forklaringen, og så kan du handle. 

Selv om denne undersøkelsesteknikken er elementær, er den meget effektiv. Den kan brukes når man står overfor enkle eller innviklede situasjoner, for å komme til bunns i dem. Den setter en derfor i stand til å løse dem og forbedre tilstander i livet. 

Undersøkelsesferdigheter forbedres med øvelse. De kan skjerpes og gjøres mer effektive, slik at man er i stand til øyeblikkelig å få øye på noe man ikke forstår. Denne evnen er ikke medfødt hos folk, men de kan lett oppnå den. For å gjøre undersøkelser enda raskere og mer effektive, bør man være i stand til å forstå og anvende prinsippene i logikk – et emne som frem til nå ikke bare har vært misforstått, men som også er blitt gjort unødvendig innviklet.