Opp gjennom tidene har mennesket strevd med emnene rett og galt og etikk og justis.

Ordboken definerer etikk som «studiet av moralens allmenne natur og av de spesifikke moralvalgene den enkelte må ta i sitt forhold til andre».

Den samme ordboken definerer justis som «samsvar med det som er moralsk riktig, eller med fornuft, sannhet eller fakta», eller «forvaltningen av lover».

Som du kan se, har disse uttrykkene blitt blandet sammen.

Alle filosofier har fra uminnelige tider beskjeftiget seg med disse temaene. Og de løste dem aldri.

At de har blitt løst i Dianetikk og Scientologi, er et gjennombrudd av dimensjoner. Løsningen lå først i å skille dem fra hverandre. Derfra kunne man fortsette fremover til en teknologi som virker for hver av dem.

Etikk består ganske enkelt av handlingene et individ foretar overfor seg selv. Det er en personlig ting. Når man er etisk eller «har etikken sin inne», er det gjennom ens egen determinisme og gjøres av en selv.

Justis er handlingene gruppen foretar overfor personen når vedkommende selv unnlater å foreta disse handlingene.

Historie

Disse emnene er faktisk grunnlaget for all filosofi. Men i ethvert studium av filosofiens historie er det tydelig at de i lang tid har voldt filosofene hodebry.

De tidlige greske tilhengere av Pythagoras (gresk filosof i det 6. århundre f.Kr.) forsøkte å anvende sine matematiske teorier på emnet menneskelig atferd og etikk. Noen tid senere taklet Sokrates (gresk filosof og lærer, 470?–399 f.Kr.) dette emnet. Han demonstrerte at alle de som hevdet at de viste folk hvordan de skulle leve, ikke var i stand til å forsvare synspunktene sine, eller til og med definere uttrykkene de brukte. Han hevdet at vi må vite hva mot og justis, lov og regjering er før vi kan bli modige eller gode borgere, eller rettferdige og gode herskere. Dette var bra, men så nektet han å gi definisjoner. Han sa at all synd var uvitenhet, men han tok ikke de nødvendige skrittene for å befri Mennesket fra dets uvitenhet.

Sokrates’ elev, Plato (gresk filosof, 427?–347 f.Kr.), holdt fast ved sin mesters teorier, men insisterte på at disse definisjonene bare kunne defineres ut fra ren fornuft. Dette betydde at man måtte isolere seg fra livet i et eller annet elfenbenstårn og finne ut av alt sammen – ikke særlig nyttig for mannen i gata.

Aristoteles (gresk filosof, 384–322 f.Kr.) engasjerte seg også i etikk. Han forklarte uetisk atferd med å si at Menneskets rasjonalitet ble tilsidesatt av dets begjær.

Denne kjeden fortsatte opp gjennom tidene. Filosof etter filosof forsøkte å løse emnene etikk og justis.

Dessverre har det frem til nå ikke eksistert noen fungerende løsning, noe samfunnets synkende etikknivå vitner om.

Som du ser er det ikke noe lite gjennombrudd som er blitt gjort innenfor dette emnet. Vi har definert uttrykkene, noe Sokrates unnlot å gjøre, og vi har en teknologi som virker, som enhver kan bruke til å hjelpe seg selv ut av gjørma. Naturlovene bak dette emnet er blitt funnet og gjort tilgjengelige til bruk for alle.

Etikk

Etikk er så naturlig for individet at det alltid vil søke å overvinne sin egen mangel på etikk når den går av sporet.

Han vet at han har et punkt hvor han er blind når det gjelder etikk i samme øyeblikk som han utvikler det. I det øyeblikket begynner han å prøve å sette inn etikk på seg selv, og i den grad han kan se for seg langsiktige overlevelsesbegreper, kan han lykkes – selv om han mangler den faktiske Etikkteknologien.

Imidlertid blir banken altfor ofte utløst av en situasjon hvor etikken er ute, og hvis personen ikke har en teknologi som kan håndtere det analytisk, er hans «håndtering» å finne på motivatorer. Med andre ord, han kan lett tro eller late som om noe ble gjort mot ham, og at det var dette som fikk ham til å gjøre eller rettferdiggjorde hans uetiske handling. Fra dette punktet begynner det å gå nedover med ham.

Og når han først er på vei nedover uten den grunnleggende Etikkteknologien, har han ingen måte å klatre opp igjen på – han bare får seg selv til å bryte sammen direkte og med overlegg. Og selv om han har en stor mengde kompleksiteter i livet sitt, og han har andre mennesker som forsøker å ta knekken på ham, begynner alt sammen med hans egen mangel på kunnskap om Etikkteknologien.

Dette er grunnleggende sett et av de viktigste redskapene han bruker til å grave seg selv ut med.

Menneskets grunnleggende natur

Uansett hvor kriminelt et individ er, vil vedkommende på en eller annen måte forsøke å få etikk inn på seg selv.

Dette forklarer hvorfor Hitler oppfordret verden til å ødelegge Tyskland. Han hadde vunnet hele krigen før september 1939, før han erklærte krig. De allierte gav ham alt han ønsket; han hadde en av de beste etterretningsorganisasjonene som noen gang har eksistert; han hadde Tyskland på god vei til å få tilbake koloniene sine, og idioten erklærte krig! Og han fikk bare seg selv og Tyskland til å bryte fullstendig sammen. Hans blendende dyktighet gikk i vill fart i én retning, og hans naturlige sans for etikk førte til at han fikk seg selv til å bryte sammen i vill fart i den andre retningen.

Personen som ikke har noen som helst Etikkteknologi, er ikke i stand til å sette etikk inn på seg selv og avholde seg fra motoverlevelseshandlinger, så han får seg selv til å bryte sammen. Og personen vil ikke våkne til liv med mindre han får fatt i den grunnleggende teknologien om Etikk og bruker den på seg selv og andre. Han kan finne det litt ubehagelig til å begynne med, men hvis du er i ferd med å dø av malaria, klager du vanligvis ikke over smaken av kinin. Kanskje liker du den ikke, men du drikker den helt sikkert.

Justis

Når personen unnlater å sette inn sin egen etikk, går gruppen til handling overfor ham. Dette kalles justis.

Jeg har funnet ut at Mennesket ikke kan betros justis. Sannheten er at Mennesket egentlig ikke kan betros «avstraffelse». Med den søker det i virkeligheten ikke disiplin, det forvolder urettferdighet. Det dramatiserer sin manglende evne til å få inn sin egen etikk ved å prøve å få andre til å få inn etikken sin.

Mange regjeringer er så nærtagende når det gjelder deres guddommelige retthet i rettslige anliggender, at du knapt kan åpne munnen før de bryter ut i ukontrollert vold. Å havne i politiets hender er en katastrofe i seg selv mange steder, selv når man bare er saksøkeren, for ikke å snakke om når man er den saksøkte. Derfor er den sosiale uroen maksimal i slike områder.

Når Etikkteknologien ikke er kjent, blir justis et endelig mål i seg selv. Og dette utarter bare til sadisme. Fordi regjeringer ikke forstår etikk, har de «etikk-komiteer», men disse er alle formulert innenfor rammene av justis. De overtrer til og med opprinnelsen til ordet etikk. De omskriver ustanselig justis til etikk med medisinske etikk-komiteer, psykologiske etikk-komiteer, kongresskomiteer osv. Disse er alle basert på justis, fordi de vet ikke egentlig hva etikk er. De kaller det etikk, men de iverksetter justishandlinger, og de straffer folk og gjør det vanskeligere for dem å få inn deres egen etikk.

Korrekt justis er forventet og har en definitiv anvendelse. Når det ikke finnes en tilstand av disiplin, bryter hele gruppen sammen. Man har stadig lagt merke til at en gruppes fiasko begynte med en mangel på eller et tap av disiplin. Uten den dør gruppen og dens medlemmer. Men du må forstå etikk og justis.

Enkeltmennesket kan betros etikk, og når det er opplært til å sette inn sin egen etikk, blir ikke justis lenger det altoverskyggende emnet det blir hevdet å være.

Gjennombrudd

Gjennombruddet i Scientologi er at vi har den grunnleggende Etikkteknologien. For første gang kan Mennesket lære hvordan det skal sette inn etikken sin, og klatre opp igjen av sjakten.

Dette er en splitter ny oppdagelse. Før Scientologi hadde den ikke sett dagens lys noe sted. Den markerer et vendepunkt i filosofiens historie. Individet kan lære denne teknologien, lære å anvende den på livet sitt, og kan deretter sette inn sin egen etikk, forandre tilstander og begynne å bevege seg oppover i retning av overlevelse for egen maskin.

Jeg håper at du for din egen skyld vil lære å bruke denne teknologien svært godt, for de rundt deg og for denne kulturens fremtid som en helhet.