Tale er sannsynligvis den mest nøyaktige pekepinnen når det gjelder en persons plassering på toneskalaen.

Med mindre personen snakker åpent og lytter oppmerksomt, kan han ikke anses å være spesielt høyt på toneskalaen.

I kolonne 10 av Hubbards kart til evaluering av mennesker, «Tale: snakker / Tale: lytter» er rubrikkene delt opp i to: en som går på å snakke, og en som går på å lytte. Det har kanskje ikke falt enkelte mennesker inn at kommunikasjon er noe som både går inn og ut. En observasjon av hvordan en person lytter og snakker vil indikere nøyaktig hvor vedkommende befinner seg på toneskalaen.

Det er interessant å merke seg at man med denne kolonnen kan foreta det vi kaller en «to-minutters-psykometri» på noen. Psykometri er målingen av mentale trekk, evner og prosesser. Måten å gjøre en to-minutters-psykometri på er simpelthen å begynne å si noe kreativt og konstruktivt til personen på det høyest mulige tonenivået, og så gradvis senke sitt kommunikasjonsnivå til det punktet hvor personen reagerer.

En person reagerer best i det området av toneskalaen hvor han selv befinner seg. Og personen kan bare heves omtrent et halvt punkt på toneskalaen gjennom samtale. Når man foretar denne formen for «psykometri», bør man ikke fortsette for lenge på et bestemt kommunikasjonsnivå. Man bør ikke komme med mer enn én eller to setninger. For dette vil ellers ha en tendens til å heve personens tone lite grann, og slik ødelegges testens nøyaktighet.

Denne to-minutters-psykometrien foregår altså på den måten at man først forteller om noe kreativt og konstruktivt, og ser om personen svarer i samme stil. Og deretter kommer man med noen henslengte bemerkninger, kanskje om sport, og man ser så om personen svarer på dette. Kommer det ingen reaksjon, begynn å snakke antagonistisk om ting som personen kjenner til – men selvfølgelig ikke om personen – for å se om han på denne måten kan prestere en reaksjon. Kom deretter med en sint bemerkning eller to rettet mot en eller annen omstendighet. Hengi deg deretter til litt vanærende sladder, og se om det kommer noen reaksjon på det. Hvis heller ikke dette virker, grav så frem et par uttalelser om håpløshet og elendighet. Et eller annet sted i denne rekken vil personen tilslutte seg den kommunikasjonsformen som blir fremlagt. Det vil si, han vil komme frem med noe av samme slag. Samtalen kan så føres videre innenfor det området der man har oppdaget at personen befinner seg. Man vil så raskt samle nok opplysninger til å kunne foreta en god første vurdering av personens plassering på kartet.

Denne to-minutters psykometrien gjennom samtale kan også benyttes overfor grupper. En taler som ønsker å fastholde sitt publikum, må ikke snakke mer enn et halvt punkt over eller under publikums tone. Hvis han ønsker å heve publikums tone, bør han snakke omtrent et halvt punkt over deres generelle tonenivå. En meget dyktig taler som benytter denne to-minutters-psykometrien, og som omhyggelig merker seg publikums reaksjon, kan på to minutter konstatere tilhørernes tonenivå. Alt han dernest behøver å gjøre her er å innta en tone som ligger litt over deres.

Toneskalaen og kartet til evaluering av mennesker er de viktigste verktøyene som noen gang er blitt utviklet for å kunne forutsi menneskers atferd. Bruk disse verktøyene, og du vil alltid vite hvem du har å gjøre med, hvem du skal omgås med og hvem du kan stole på.